Da var jeg hjemme igjen! Har vært her i cirka en uke nå. Fryser masse, men utenom det har det vært veldig godt å komme hjem! Med veldig blannede følelser selvfølgelig. Er ikke kjekt å reise hjem før tiden, men det ble nødvendig denne gangen.
Jeg rakk å oppleve litt forskjellig før jeg reiste hjem. Og det er jeg veldig takknemlig for! Helgen 26-28 november var jeg på safari i Mikumi Nasjonalpark, sammen med Marit, og tre av de andre voluntørene. Kaylyn og Laura fra USA, og Morgan fra Canada. Det var veldig kjekt å få se dyrene på litt nærmere hold, i deres rette miljø. På fredagen og lørdagen fikk vi sett sjiraffer, elefanter, bøffler, vortesvin, apekatter og zebra. I tillegg til flott natur! Men ingen løver. Vi hadde gitt opp hele håpet om å få se dem. På søndagen, da vi kjørte gjennom nasjonalparken på vei til Dar es Salaam, stoppet plutselig sjåføren vår. Og der, langt borte, kunne vi se en løve som lå under ett tre. Etter hvert oppdaget vi tre løver til under et annet tre. Safarien var komplett!! Her kommer det litt bilder fra safarien.
En sjiraff, eller twiga som den heter på swahili. Veldig søte dyr!
Antiloper var det veldig mange av.
Et uttørket vannhull. Det var tørketid når vi var i parken, og mange av dyrene
hadde måttet flytte på seg på grunn av vannmangel.
Safari -bilen vår.
Nok et uttørket vannhull.Med skjelletet av et dyr som ikke kom seg bort i tide.
Mer sjiraffer.
Elefanter på rekke og rad.
Flott natur...
Zebra.
Elefanter.
Vortesvin. Eller Phumba, fra Løvenes Konge.
Slik ser en elefant ut på ganske nært hold (med zoom på kameraet).
På søndagen var vi også innom en slangepark. Og tro det eller ei, jeg holdt en slange! Jeg legger med et bilde som bevis! Det var også skilpadder og krokodiller i parken. Det var nok skilpaddene som falt mest i smak for min del!
Litt skeptisk kanskje??
På ettermiddagen ankom vi Dar es Salaam, hovedstaden i Tanzania.Kjøreturen dit fra Mikumi var på cirka åtte timer. Marit var ikke med,hun reiste tilbake til Ilula og senteret. Var veldig rart å reise ifra henne, og plutselig måtte snakke engelsk hele tiden. Vi overnattet på et hotell nede med fergekaien. Mandags morgen var det opp tidlig, for å rekke fergen til Zanzibar. Turen over tok cirka to timer. Vel fremme på Zanzibar ble vi hentet av en mann som ledet vei til hotellet vårt. Et lite, men koselig hotell, midt inni alle de smale gatene i Stone Town. Vi var fremme ganske tidlig på dagen, så vi rakk å utforske byen litt, og å slikke litt sol på en liten strand som vi klarte å finne. Klarte selvfølgelig å bli solbrent på den korte stunden jeg var ute i solen, men det hører jo med.
Tirsdag var det tid for delfin- safari. Vi kjørte i halv annen time, til vi kom til en flott strand. Her fikk vi utdelt svømmeføtter og dykkermasker. Så bar det ut i en liten båt, sammen med noen andre turister. Et godt dtykke utpå havet fikk vi plutselig øye på delfinene. Vi,og en haug med andre turister hev oss ut av båten og svømte sammen med delfinene. De svømte stort sett på bunnen av sjøen, mens vi svømte i overflaten. Men likevel, jeg har svømt sammen med delfiner!! På veien hjem fra delfin-safarien var vi innom en apekattpark. Der fikk vi sett noen søte apekatter på nært hold.
Stranden vi tok båten fra når vi svømte med delfinene.Av naturlige årsaker, som at kameraet mitt ikke tåler vann, så har jeg ikke bilder av selve svømmingen med delfinene.
Dette er de andre voluntørene som jeg reiste med.
Fra venstre Laura fra USA, Morgan fra Canada og Kaylyn fra USA.
Apekatter fra apekatt-safarien vi var på, på vei hjem fra delfin-safarien.
De var litt sløve kan man si..
Når vi kom tilbake til hotellet gikk de andre jentene på byen, mens jeg ble igjen på hotellet. Jeg hadde hele tiden dårlige reaksjoner på malaria-tablettene. Var deprimert, kastet opp og var dårlig i magen, og hadde masse mareritt. Men på Zanzibar forverret ting seg, og jeg fikk store angstanfall. Jeg ble plutselig veldig redd, helt uten grunn, og gråt masse. Så mye som jeg har grått denne måneden har jeg sikkert ikke grått tilsammen i hele mitt liv., Og det sier litt, for dem som kjenner meg! Hehe.. På grunn av disse bivirkningene orket jeg ikke å farte rundt på Zanzibar. Dessverre. Men nå har jeg jo en god grunn til å komme tilbake!
Stonetown, den delen av Zanzibar som vi bodde på.
Det er en grunn til navnet på byen.. Ikke de best vedlikeholdte bygningene, men det har sin sjarm.
På onsdag reiste Kaylyn og Laura tidlig på morgenen. De skulle til Kilimanjaro. Så da var det bare meg og Morgan igjen. Vi gikk litt rundt i byen da, og jeg fikk kjøpt med meg noen suvenirer. Og det er jo viktig! På ettermiddagen tok vi fergen tilbake til Dar es Salaam. Vi hadde litt tid i byen før vi ble kjørt til flyplassen. Flyet skulle gå kvart på ett på natten. Men mens vi stod i kø for å sjekke inn fikk vi beskjed om at flyet var forsinket fra Amsterdam, og dermed ville det også bli forsinket fra Tanzania. Mitt fly skulle gå videre fra Amsterdam til Sola klokken ti, men de endret flyet mitt til et som skulle gå to i stedet. Morgan sitt fly fra Amsterdam til USA skulle gå kvart over ni, akkurat da vi skulle lande i Amsterdam, ny tid. Men hennes fly ble ikke endret. Vi spurte de som jobbet på flyplassen hvordan de tenkte det skulle gå til. Hakuna Matata var svaret vi fikk. Ingen problemer! Afrika på sitt beste! Flyet ble enda mer forsinket, og lettet ikke fra Dar før i tre tiden. Halv ti, lokal tid, var vi fremme i Amsterdam, og Morgan var allerede for sen til flyet sitt. Men det viste seg at det var kaos i Amsterdam på grunn av snøen, så hennes fly hadde ikke dratt enda. Så hun gikk bare rett på neste fly, og dermed var jeg alene. Jeg gikk til gaten, ventet, skiftet gate, ventet, flyet ble utsatt to timer, byttet gate, ventet, byttet gate, flyet kom og vi fikk sjekket inn, ventet, flyet måtte av-ises, ventet... Halv seks cirka var flyet endelig klar til avgang, og jeg var så klar for å komme meg hjem at jeg hadde nesten begynt å vurdere å ta beina fatt! Vel fremme på Sola ventet far på meg, med jakke og votter. Og det var godt! For det var sykt kaldt! Med ti minus grader ute, ble det en temperatur forskjell på cirka 45 grader!! Det merktes!
Vel hjemme rakk jeg juleby, julebord med jentene, julekonsert og masse kos! Savner varmen og folket i Afrika, men det er godt å være hjemme igjen! Ønsker alle, enten de er hjemme i kulden eller andre steder i verden, en god adventstid!
