Da kommer det en oppsummering over hva som har skjedd den siste tiden. Jeg er fortsatt trygg på at det var rett av meg å bestemme meg for å reise hjem snart. Og med alt det praktiske rundt det har jeg klart å slappe mer av og kose meg de siste dagene. Og det er deilig å avslutte med en god følelse. Litt nærgående spørsmål fra de ansatte her har det jo blitt, men det må jeg bare tåle. De viser stort sett god forståelse for min avgjørelse, så det er bra.
På onsdag i sist uke var vi med på Hiv-testing i en landsby i nærheten. Det var utrolig interessant å få se det som jeg har lest i pensumbøkene med egne øyne. Det var cirka 25 barn og voksne som ble testet. Vi fikk være tilstede og ta bilder og observere. Det var med en sykesøster som tok testene. Alle fikk utdelt en lapp med et nummer på, og fornavnet deres. Nummeret ble skrevet inn i en bok, sammen med informasjon som alder, kjønn, sivilstatus, om en var blitt testet før osv. Men det stod ikke noe navn i boka. Dette for at resultatene skulle være anonyme. Sykepleieren skrev nummeret til personen på et testbrett, hvor de testet blodet.De ble stukket i fingen, og blodet ble presset ut på dette brettet. Så fikk de bommul på fingen, og en slikkepinne i hånden, og gikk utenfor for å vente på resultatet.Det tok cirka fem minutter før resultatet var klart.Etter første testing var det to prøver som slo ut som positive. Disse numrene ble kalt inn igjen til en annen test. Det var samme prosedyre, bare at en annen test ble brukt.
Etter en lang ventetid kom svaret på denne testen også. Jeg var ikke tilstede da resultatet ble avslørt, men jeg fikk vite etterpå at testene var positive begge to. Så av cirka 25 stykker var det to som hadde hiv. Ei ung jente og en eldre dame. Utrolig sterkt å vite at vi var med på prosessen der de fikk vite at de var hiv-positive. Fikk veldig blannende følelser. Det er jo utrolig trist at noen får denne beskjeden, for dette er noe som de må slite med resten av livet. Samtidig så er det jo veldig bra at de fikk vite at de er smittet, slik at de kan begynne på medisiner, og ta de forhpndsregelene som er nødvendig. Vi fikk vite at det finnes sykehus her i Tanzania som deler ut medisiner gratis, så da finnes det jo håp om at de kommer til å ta medisiner også. Er veldig takknemlig for at jeg fikk være med å oppleve dette!
På torsdag var jeg i Iringa og fikk shoppet til suvenirer til jeg skal reise hjem. Det var en veldig koselig dag sammen med Linneth fra Sverige, og Marit. Turen hjem var en interessant opplevelse! Vi tok en daladala som er det lokale transportmiddelet. Dette er minibusser som fylles opp med mest mulig folk. Denne daladalaen hadde nok sett sine bedre dager! Det var hull i taket, stor åpning mellom bagasjedøra bak og resten av bilen, og baksetet som vi satt i var utrolig løst. Det føltes som om vi satt i en berg- og dal bane i alle humpene langs veien. Og det gikk utrolig sent! Men vi kom da frem til slutt!
På fredag fikk jeg være med på et mikrofinansmøte. Dette er også noe som jeg har lest masse om, og som jeg syntes var veldig interessant å få se med egne øyne. Her var det cirka åtte kvinner samlet. Poenget med en mikrofinansgruppe er at de kommer sammen, har med seg penger som de legger i en felles kasse, og så får en av gangen låne med seg en del av pengene. Hvor stort beløp en får låne kommer an på hvor mye penger en har gitt inn i kassen. Med hjelp av de pengene kvinnene får låne kan de kjøpe seg for eksempel høner som de kan tjene penger på. Og så må de betale tilbake hele beløpet de har lånet i løpet av de neste tre månedene. Et utrolig tilbud som har bedret
livsvilkårene for mange!
På søndag var vi på gudstjeneste i tre og en halv time. Mens vi satt i kirken begynte det å pøsregne, så presten måtte ta en pause i talen sin fordi at folk kunne ikke høre han. Det var konfirmasjon denne dagen, og derfor varte gudstjenesten ekstra lenge. Vi skjønte ikke så mye av det som skjeddde,men det var en interessant opplevelse det også. Etter kirken var vi invitert hjem til en av de ansatte på IOP som hadde en sønn som ble konfirmert. Så etter en liten hvil på senteret bar det av sted til denne festen. Det var en veldig annerledes feiring enn det jeg er vant med, men det var en fin fest. Konfirmanten feiret sammen med en annen gutt, og de satt fremme på noen æresstoler. De matet venner og familie med små kakestykker på en tannpriker. Kanskje det er en ny tradisjon en bør innføre i Norge? Det ble overrakt gaver og hilsener. Det var masse god mat, og vi avsluttet feiringen med en liten dans til ære for de fremmøtte. Alltid stas å se muzungu (les hvitinger) dumme seg ut! Når vi kom tilbake til IOP var det klart for en ny fest! Tre av jentene på senteret ble også konfirmert, og det var på sin plass med en feiring for de også. Det ble mye dansing, god mat, kakeutdeling, hilsener og moro! En travel men trivelig dag!
I dag har jeg og Marit vært med en gruppe damer fra mikrofinansgruppa og arbeidet. De lager mursteiner som de selger videre til husbygging og slikt. På denne måten tjener de litt ekstra penger. De hadde bygget mursteinene i en stor haug og tent fyr under dem for å brenen dem. Dette for at de skal bli mer faste og holdbare. Men haugen var for stor, så mange av mursteiene var ikke stekt nok. Så de ble tatt bort igjen. Vi stod på en lang rekke og sendt mursteinen bortover til en ny haug. Dette holdt vi på med i noen timer, i stekende sol. Så bygget vi opp et nytt byggverk av disse mursteinene, slik at en kunne tenne på under dem og brenne dem på nytt. Var faktisk ganske koselig å få være med på dette. Ble litt solbrent på armene, og i ansiktet og nakken. Men ellers gikk det fint!
Koser meg med at jeg får oppleve ulike ting før jeg reiser herfra, og er spent på hva de siste tre dagene på IOP vil bringe!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar