Jambo!!

Her kommer det litt mer forklaring til bildene som jeg la ut i går. Og litt mer oppdatering om hvordan den første tiden i Tanzania har vært.

Vi reiste altså sammen med SUFH, folkehøgskole. Vi ankom Dar es Salaam tidlig fredag morgen, og reiste til det stedet vi skulle overnatte. Der fikk vi satt ifra oss sakene, og spiste en god frokost. Så pakket vi med oss noen ting, og dro til havnen.Derfra dro vi ut til en liten øy, og var der å solte oss og badet. Det var utrolig herlig å starte oppholdet med en liten strandferie!

Klokken seks neste morgen bar det av sted til Ilula, og senteret som nå har blitt vårt hjem for de neste fire månedene. Kjøreturen tok til sammen omtrent 10 timer, og vi fikk med oss mye av det Tanzania har å by på på veien. Flott natur, små koselige landsbyer, mye mennesker osv. Vi kjørte også gjennom en nasjonalpark.Fikk faktisk sett både elefanter, sjiraffer, antiloper, apekatter,bøffler og sebraer på veien! Veldig stas!

Ved ankomst til Ilula Orphan Center ble vi ønsket velkommen med sang og dans.Afrika på sitt beste! Så fikk vi god mat, før vi hadde leker og konkurranser på området utenfor. Nordmennene vant fotballkampen og «ski-gåingen», ellers vant jentene på senteret det meste av konkurransene.

På søndagen dro vi til en masailandsby, som to av bildene på forrige innlegg viser. Først var vi med på en gudstjeneste i kirken deres, før de tok oss med til landsbyen sin. Vi lekte sammen med barna, med gaver som SUFH hadde med seg. Vi hoppet strikk, lekte med ballonger og koste oss. Så fikk vi mat; en geit som de hadde slaktet til ære for oss. Etter maten var det tid for omvisning i noen av husene deres. Sengene var laget av kuskinn, og såg ikke så veldig komfortable ut men. De fleste masaimennene har flere koner og bytter på hvilken kone han overnatter med. Interessant system. Vi fikk muligheten til å stille dem spørsmål om det vi måtte lure på, og fikk et lite innsyn i hvordan det er å være masai. De er utrolig fattige, og livnærer seg stort sett av å selge smykker og slikt som de selv lager. Akkurat denne stammen har valgt å bosette seg på et sted, men egentlig er masaier nomadefolk.

Etter litt informasjon om masaiene, danset mennene en tradisjonell dans for oss, mens de sang. Det innebar stort sett hopping og rare lyder fra strupen på dem. Veldig spesielt.Deretter fikk vi muligheten til å kjøpe smykker,armbånd, kniver og slikt av demm.Tror de tjente godt på besøket våres. Så var det tid for takketaler og avskjed.

Mandagen ble brukt til omvisning på senteret. Gartneren her er en ernergisk og herlig mann, som mer en gjerne viste oss rundt i grønnsakshagen sin! Etter omvisningen reiste vi inn til Iringa, som er den nærmeste storbyen, og som er den fjerde største i Tanzania. Helt ok by.Litt forvirrende! Hehe.. Særlig for meg som ikke har den beste rettningssansen!

På tirsdag fikk jeg være med på hjemmebesøk til en av fosterfamiliene som er en del av IOP. Målet var at vi skulle få ta del i en vanlig dag hos familien. Så vi feide gårdsrommet deres, rakte søppel og strå på området rundt, og vakset opp. Så fikk jeg altså det ærefulle oppdraget i å drepe hanen. Jeg brukte en kniv, som ikke var så veldig skarp. Så det tok litt tid før jeg fikk skjært igjennom kan du si. Først når hanen var død tenkte jeg over hav jeg hadde gjort, og da var det litt for sent! Hanen var død. Så nå har jeg fått prøvd det også! Så plukket vi hanen for fjær, delte den i stykker og laget middag. Første gang jeg har gjort så mye for den maten jeg har spist. Men det smakte godt så..

Vi lekte mye med barna som bodde i området rundt. Og vi hadde med gaver som de fikk. Såpebobler og ballonger var en slager! Det er ikke så mye som skal til for å glede barna her. Det var veldig interessant å få del i en vanlig familie sitt hverdagsliv! Føler meg priviligert som fikk oppleve dette!

Tidlig onsdags morgen reiste SUFH fra IOP, og vi var igjen «alene». Heldigvis er det fem andre voluntører her, så vi er egentlig ikke så alene likevel. To av dem er fra USA, ei fra Canada og to fra Sverige. Så vi får faktisk snakket norsk med noen av de også! Vi hadde et møte med han som er leder for IOP, og hun som er leder for voluntørene, for å finne ut hva vi skal gjøre her. Vi kom frem til at vår hovedoppgave skal være å lage noen gode og informative brosjyrer for IOP. Senteret som vi bor på,og som er et barnehjem for jenter, er bare en del av en stor organisajon som heter IOP. Organisajonen driver med en rekke andre tiltak også, og vi skal lage til noen brosjyrer om dette som de skal kunne sende til utalndet for å få sponsorer blant annet. For å kunne gjøre dette må vi reise en del rundt og få med oss de ulike prosjektene. Så det tror jeg kan bli veldig interessant og lærerikt! Det som jeg har måttet innse er at de egentlig ikke trenger voluntører her for å drive IOP.De klarer seg fint uten oss, og det er jo veldig bra! Men dermed må vi senke forventningene våre til hva vi vil utrette her, og finne noe som vi kan bidra med.Jeg tror dette vil være en opplevelse som jeg kommer til å lære mye av og kanskje få mer utav enn de her nede. Men det er jo en grei erfaring å ha med seg det.

Torsdag gikk med på å begynne planlegging av brosjyrene.Ellers var det en ganske rolig dag. På fredag var vi altså i Iringa igjen, og da fikk jeg endelig lagt ut noen bilder. Vi fant også en koselig liten internettcafe som er litt mer beregnet på utlendinger enn andre steder. Veldig koselig! Må nok reise inn dit og kose oss av og til.I dag har vi gått en liten tur i området. I helgene har vi egentlig fri, så vi har ikke gjort så mye i dag heller. Bare kost oss med varmen og den herlige afrikanske kulturen! Jeg liker Afrika!!