Valgets kvaler...

Da kommer det en ny oppdatering fra Tanzania. Det har skjedd en del siden sist. Det har seg slik at ting her på IOP er veldig annerledes enn jeg trodde det skulle bli. Jeg trodde jeg kom til et sted som trengte min hjelp og kompetanse, og hvor jeg kunne få utrette ting. Men saken er den at dette er en organisasjon som er veldig veldrevet, og som egentlig ikke har bruk for voluntører.Selv om de ønsker å ha dem her. Det er jo veldig bra at organisasjonen klarer seg fint uten hjelp utenfra, men det fører til at oss voluntører som kommer hit blir til overs.

Det er ikke små barn her, som jeg trodde. Jentene som bor her er fra 12 til 23 år, og klarer seg veldig godt selv.Dermed er det ikke så mye å gjøre med dem, bortsett fra å være en venn. Og det er egentlig ikke noe arbeid til oss her. Jeg og Marit, som jeg reiste hit sammen med, har fått i oppdrag å lage noen brosjyrer for å reklamere for organisasjonen. Det er jo viktig det, men ikke det jeg kom hit for å gjøre. Og det vil være gjort i løpet av relativt kort tid, og da har vi ikke noe mer å gjøre. Vi kan arbeide i hagen, vaske noen soverom eller hjelpe til på kjøkkenet. Men det er heller ikke det jeg kom til Afrika for å erfare.

Disse omstendighetene, i tillegg til en rekke andre ting, som reaksjoner på malariatabletter osv, har ført til at jeg har blitt ganske nedfor. Jeg ønsker at det skal være bruk for meg, og når jeg opplever at dette ikke er tilfellet i det hele tatt så synes jeg det er litt tungt. Så jeg har, etter mye tenking og tårefylte samtaler hjem, tatt den avgjørelsen at det beste for meg og helsen min vil være å reise hjem. Så jeg kommer til å reise hjem i begynnelsen av desember, i stedet for i begynnelsen av april. Det var ikke enkelt å komme til denne avgjørelsen, men jeg er overbevist om at det vil være til det beste for meg.

De pengene som folk har vært så utrolig snille å støtte meg med vil jeg gi fra meg. Jeg kommer til å dele pengene. Halvparten gir jeg til IOP og arbeidet de driver her. For det er et veldig bra arbeid de har her! Og resten kommer jeg til å gi til NMS. Dette fordi NMS er en organisasjon som ligger mitt hjerte nært, og som jeg vet vil bruke pengene på en god måte.

Jeg vil igjen takke folk for deres støtte! Det er synd at det ikke ble slik som jeg hadde planlagt. Men jeg føler at det er bedre at jeg gir pengene til steder som trenger dem, i stedet for at deres penger skal gå til at jeg sitter her og egentlig ikke gjør noen ting.

Marit blir værende på IOP en liten stund etter at jeg drar, sammen med noen andre voluntører. Og så skal hun reise, og kanskje finne seg et annet prosjekt å være voluntør på.

Har ikke klart for meg hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem,men det får jeg ta som det kommer.

Jeg skal prøve å holde dere oppdatert på det som skjer fremover.

- Anne-Lise.